Uniavisen
Københavns Universitet
Uafhængig af ledelsen

Kultur

Retningsforvirret

ANMELDELSE - Umiddelbar, men samtidig selvbevisst og iscenesatt: Julie Sten-Knudsens diktsamling 'Hjem er en retning' sier – på ett eller annet frustrerende vis – imot seg selv.

Stemmen i Sten-Knudsen debutbok er en kontant observatørs – den får øye på noe, beskriver det – den tenker noe, sier det. Stilen er nøktern og fastslående, og den ene assosiasjon beveger seg fritt over til den andre, uten nødvendigvis en ytre, logisk kobling. Som i det første dikt, Jeg, som starter ut med:

»Jeg piller navle. Jeg burde sikkert / være mere i tvivl om / min seksualitet. Jeg er sikker / på at jeg er kræsen. Jeg kan ikke lide / smagen af rå løg.«

Dette burde gi en følelse av naturlig improvisasjon, av en tekst som liksom gikk sine egne veier, ga sinnet frie tøyler – men effekten er motsatt. Den tilbakelente og likeglade sjargong, som antakeligvis skal avsløre noe ærlig og autentisk, som beveger seg fra nøkterne konstateringen til overraskende utleveringer, oppnår – i det underspillede – en heller overspillet effekt. Som i På Badeværelset og setningen

»Sæbe / på brysterne minder / om sæd,« eller »Om lidt skal jeg ud / i regnen. Jeg har ikke vasket hår / i flere uger,« også fra Jeg.

Søken etter selvet

I diktenes konstateringer – undersøkelser – av seg selv, av jeg-et, fremmes temaet om identitet og selvforståelse.

Dette tydeliggjøres i Grå by med setningene:

»Jeg vender tilbage / gang på gang for at / finde de andre men / finder dem lige så lidt som jeg / finder mig selv. Hvad er det egentlig / jeg spiser til frokost? / Hvad tid er det normalt / at gå i seng?«

En tekst hvor selvet overskrider sine egne grenser, og i handlingen bemerker den sterke følelsen av selvmedlidenhet som oppstår – eller, nærmere bestemt – oppsøkes?

Som bokens tittel hentyder handler også tekstene, i sin søken etter selvet, om retning og bevegelse. Delt opp i fire deler beskrives en bevegelse fram og tilbake i tid, til barndom og steder som ofte kun huskes i ufullstendige fragmenter, en bevegelse knyttet til forståelsen av inne(nfor) og ute(nfor) – og et ønske om å finne et utgangspunkt, et rom bevegelsen kan starte fra. I denne søken blir overveielser et nøkkelord – omkring kvinnekroppen, seksualitet, omkring et avsluttet kjærlighetsforhold, rollen man som barn har i familien – ens bilde av mor, farmor – og det fokuseres også på hvordan ens identitet kretser omkring og er formet av, ikke bare hjemmet og steder generelt, men helt konkrete ting.

I Tekstene ”Barndom 1-5”, fra den andre del av boken, beskriver Sten-Knudsen dette på en gjenkjennelig og avdempet måte, som i nr 4:

»Jeg er det store mørke skab fuldt af linned. Tyndslidte / håndklæder, fugtige lagner, hullede duge. I min bug sover en lille dreng rusen ud, der er ingen som leder efter ham. / Jeg er den falmede cirkusplakat sat op med tegnestifter på den tapetserede væg. Den lille pony vil ikke gå ned i knæ, / artisten er fuld og brovtende,« eller i ”Interview med hagen”, finurlig satt opp som en samtale mellom en idé av en hage, av barndommen, kontra dens egen oppfattelse av seg selv.

Budskaber kolliderer med tekstkonstruktioner

Det tilbakeskuende reflekteres ikke bare i diktenes stemning, men også i tonen – hvor diktene i første del har en mer kontant, rapporterende rytme, får de her lov til å fylle siden og hvile.

Det fungerer bedre – diktene føles mer troverdig. De første blir i for stor grad personlige, den lett henslengte sjargong gir heller mistro til det som sies – noe irriterende selvbevisst sniker seg inn. Den kontante form gjentas i siste del av boken, men fungerer her bedre, spesielt i måten en følelse av stillstand, men lengsel etter bevegelse, blir fremstillet – og i beskrivelsen av frustrasjon over ens egne valg. Som i ”Forveksling”, hvor jeg-et befinner seg i sengen, i en heller uønsket situasjon:

»Jeg krøller mig sammen / som et lille stykke / tørret tang. Vi ligger / som vi har redt. Men af og til / ligger vi bare«

Generelt beskriver Julie Sten-Knudsen situasjoner og følelser, av frustrasjon, av lengsel, av søken, av oppgitthet – som ofte er gjenkjennelige, originale og velformulerte. Haken ligger i at det som kjennes ut som hensikten, budskapet – kolliderer med tekstenes konstruksjon.

Julie Sten-Knudsen
Hjem er en retning
Gyldendal
80 sider
150 kr

Seneste