Universitetsavisen
Nørregade 10
1165 København K
Tlf: 21 17 95 65 (man-fre kl. 9-15)
E-mail: uni-avis@adm.ku.dk
—
Kultur
ANMELDELSE - Umiddelbar, men samtidig selvbevisst og iscenesatt: Julie Sten-Knudsens diktsamling 'Hjem er en retning' sier – på ett eller annet frustrerende vis – imot seg selv.
Stemmen i Sten-Knudsen debutbok er en kontant observatørs – den får øye på noe, beskriver det – den tenker noe, sier det. Stilen er nøktern og fastslående, og den ene assosiasjon beveger seg fritt over til den andre, uten nødvendigvis en ytre, logisk kobling. Som i det første dikt, Jeg, som starter ut med:
»Jeg piller navle. Jeg burde sikkert / være mere i tvivl om / min seksualitet. Jeg er sikker / på at jeg er kræsen. Jeg kan ikke lide / smagen af rå løg.«
Dette burde gi en følelse av naturlig improvisasjon, av en tekst som liksom gikk sine egne veier, ga sinnet frie tøyler – men effekten er motsatt. Den tilbakelente og likeglade sjargong, som antakeligvis skal avsløre noe ærlig og autentisk, som beveger seg fra nøkterne konstateringen til overraskende utleveringer, oppnår – i det underspillede – en heller overspillet effekt. Som i På Badeværelset og setningen
»Sæbe / på brysterne minder / om sæd,« eller »Om lidt skal jeg ud / i regnen. Jeg har ikke vasket hår / i flere uger,« også fra Jeg.
I diktenes konstateringer – undersøkelser – av seg selv, av jeg-et, fremmes temaet om identitet og selvforståelse.
Dette tydeliggjøres i Grå by med setningene:
»Jeg vender tilbage / gang på gang for at / finde de andre men / finder dem lige så lidt som jeg / finder mig selv. Hvad er det egentlig / jeg spiser til frokost? / Hvad tid er det normalt / at gå i seng?«
En tekst hvor selvet overskrider sine egne grenser, og i handlingen bemerker den sterke følelsen av selvmedlidenhet som oppstår – eller, nærmere bestemt – oppsøkes?
Som bokens tittel hentyder handler også tekstene, i sin søken etter selvet, om retning og bevegelse. Delt opp i fire deler beskrives en bevegelse fram og tilbake i tid, til barndom og steder som ofte kun huskes i ufullstendige fragmenter, en bevegelse knyttet til forståelsen av inne(nfor) og ute(nfor) – og et ønske om å finne et utgangspunkt, et rom bevegelsen kan starte fra. I denne søken blir overveielser et nøkkelord – omkring kvinnekroppen, seksualitet, omkring et avsluttet kjærlighetsforhold, rollen man som barn har i familien – ens bilde av mor, farmor – og det fokuseres også på hvordan ens identitet kretser omkring og er formet av, ikke bare hjemmet og steder generelt, men helt konkrete ting.
I Tekstene ”Barndom 1-5”, fra den andre del av boken, beskriver Sten-Knudsen dette på en gjenkjennelig og avdempet måte, som i nr 4:
»Jeg er det store mørke skab fuldt af linned. Tyndslidte / håndklæder, fugtige lagner, hullede duge. I min bug sover en lille dreng rusen ud, der er ingen som leder efter ham. / Jeg er den falmede cirkusplakat sat op med tegnestifter på den tapetserede væg. Den lille pony vil ikke gå ned i knæ, / artisten er fuld og brovtende,« eller i ”Interview med hagen”, finurlig satt opp som en samtale mellom en idé av en hage, av barndommen, kontra dens egen oppfattelse av seg selv.
Det tilbakeskuende reflekteres ikke bare i diktenes stemning, men også i tonen – hvor diktene i første del har en mer kontant, rapporterende rytme, får de her lov til å fylle siden og hvile.
Det fungerer bedre – diktene føles mer troverdig. De første blir i for stor grad personlige, den lett henslengte sjargong gir heller mistro til det som sies – noe irriterende selvbevisst sniker seg inn. Den kontante form gjentas i siste del av boken, men fungerer her bedre, spesielt i måten en følelse av stillstand, men lengsel etter bevegelse, blir fremstillet – og i beskrivelsen av frustrasjon over ens egne valg. Som i ”Forveksling”, hvor jeg-et befinner seg i sengen, i en heller uønsket situasjon:
»Jeg krøller mig sammen / som et lille stykke / tørret tang. Vi ligger / som vi har redt. Men af og til / ligger vi bare«
Generelt beskriver Julie Sten-Knudsen situasjoner og følelser, av frustrasjon, av lengsel, av søken, av oppgitthet – som ofte er gjenkjennelige, originale og velformulerte. Haken ligger i at det som kjennes ut som hensikten, budskapet – kolliderer med tekstenes konstruksjon.
Julie Sten-Knudsen
Hjem er en retning
Gyldendal
80 sider
150 kr